I denne fengslende scen leker en gruppe unge figurer under de løvtakene til høye trær. Den milde brisen synes å hviske hemmeligheter om glede, mens sollyset siler gjennom det livfulle grønne løvet og skaper en myk, drømmende atmosfære. Figurene er elegant kledd; deres fargerike og vakkert detaljerte antrekk legemligheter en bekymringsløs ånd som minner om et frodig pastoralparadis. Blant latter og lekne bevegelser kan man nesten høre milde melodier av musikk som svever i luften, og fremkalle en følelse av glede.

Fragonards utsøkte bruk av lys og skygge forsterker den samlede vitaliteten i denne idylliske scenen. Kontrasten mellom de lysende figurene og den rolige skogbakgrunnen inviterer betrakteren til å tre inn i dette øyeblikket av avslapning. Dette maleriet resonnerer med 1700-tallets rokokko-stil, som understreker livets og naturens gleder, og markerer en historisk periode ofte assosiert med eleganse og overflod. Dets kunstneriske betydning ligger ikke bare i teknisk dyktighet, men også i evnen til å transportere betrakteren til en verden av ubekymret lykke og feiring.