Dette intime portrettet fanger en kvinne som sitter komfortabelt i en gyngestol, innhyllet i et mykt hvitt sjal som mykt kontrasterer til hennes mørke hår og den dempede bakgrunnen. Den sittende figuren holder strikkepinner, fordypet i et stille hjemlig øyeblikk fylt med kontemplasjon. Bak henne legger et rikt mønstret tapet og et bord med en liten blomsterbukett tekstur og subtile farger til scenen, som skaper en varm, levende atmosfære. Kvinnens direkte blikk inviterer til en personlig forbindelse; hennes uttrykk er rolig og klokt, noe som får betrakteren til å stoppe opp og reflektere sammen med henne.

Kunstneren bruker delikate penselstrøk kombinert med en dempet fargepalett dominert av jordfarger og myke hvite toner, noe som gir scenen en følelse av stille verdighet og intimitet. Komposisjonen balanserer detalj og enkelhet — ansiktet og hendene som er nøye avbildet, står i kontrast til bredere, mykere penselstrøk av stoff og bakgrunn. Dette subtile samspillet forsterker figurens emosjonelle tilstedeværelse og visker ut linjen mellom fremstilling og inntrykk. Verket speiler et skifte innen portrettmaleri på tidlig 1900-tall, der fokuset har beveget seg fra ren formell likhet til å fange personlighet og stemning, og gir et levende innblikk i hjemmelivet og den individuelle karakteren til motivet.