Kunstverket avslører en fascinerende utsikt over et skumringslandskap; himmelen er opplyst av de brennende nyansene av en solnedgang, som går fra en livlig oransje ved horisonten til en dyp fiolett over. Denne dramatiske visningen av farger reflekteres i det rolige vannet nedenfor, og skaper en symfoni av lys og skygge. Komposisjonen er nøye strukturert, med en silhuett forgrunn som viser de grasiøse grenene av et tre som rammer inn scenen som et naturlig proscenium.

Kunstneren bruker mesterlig sammenstillingen av varme og kalde toner, og tilfører komposisjonen en følelse av dybde og dramatikk. Bruken av sterke, flate fargeområder, som er karakteristiske for epoken, gir verket et snev av post-impresjonistisk stil. Den generelle atmosfæren er rolig og innadvendt; det er et øyeblikk suspendert i tid, og fanger den flyktige skjønnheten i naturens daglige skuespill.