Verket fanger et stille havutsikt under lavvann, mens sollyset danser på vannets overflate. I forgrunnen dominerer livlige flekker av tang og mose, fremstilt i rike nyanser av rød, grønn og oker, noe som antyder et livlig marint økosystem. Malerens penselstrøk er dristige og uttrykksfulle, og skaper en følelse av bevegelse, som om havet selv puster. I det fjerne pryder seilbåter horisonten, seilene deres fanger vinden, mens himmelen over er en blanding av milde skyer og strålende lys. Her fremkaller Renoir et stille, men dynamisk landskap, som fanger naturens skjønnhet i et øyeblikk frosset i tid; det er en myk harmoni som snakker om fred og refleksjon.

Fargepaletten er spesielt slående, med de livlige røde og grønne nyansene i forgrunnen som kontrasterer fantastisk med de dypere blå- og turkise nyansene av vannet. Denne kontrasten trekker blikket gjennom maleriet, og inviterer seerne til å utforske hver detalj—de bølgende bølgene, teksturen av kysten og de fjerne båtene som glir. Den emosjonelle påvirkningen av dette stykket ligger i dets evne til å få en til å føle både stillheten i et intimt øyeblikk og havets storhet. Det fungerer som en påminnelse om den dype skjønnheten og freden som naturen kan tilby, og oppfordrer oss til å stoppe opp og reflektere midt i våre travle liv. I konteksten av slutten av 1800-tallet plasserer dette verket seg innen impresjonismens bevegelse, som viser Renoirs kontinuerlige utforskning av lys og farge mens de fanger øyeblikkets forgjengelighet.