Figuren av en ung mann, med et blikk som ser ut til å trenge gjennom lerretet, dominerer scenen. Han står, kanskje midt i et skritt, med en stav løst i hånden, noe som antyder en reise eller et øyeblikk av kontemplasjon. Kunstnerens penselstrøk er synlige, en dans av lys og skygge. Fargepaletten er myk, men det er en subtil styrke i måten de dempede gule og blå fargene samhandler, og skaper en følelse av ro. Det er som om kunstneren forsøkte å fange ikke bare en likhet, men en følelse - et flyktig øyeblikk av introspeksjon, en ungdommelig ånd på terskelen til noe ukjent. Bakgrunnen antyder et mykt landskap eller en antydning av himmel, noe som skaper en følelse av vidde. Det er en påtakelig følelse av lys, som om det er opplyst av en subtil indre glød. Motivets klær - en lys skjorte og et mørkere, nesten kiltlignende plagg - tilfører et annet lag av historisk kontekst. Teknikken som brukes her minner absolutt om det klassiske portrettet.