Scenen utspiller seg i et dunkelt rom fylt med chiaroscuro, et tablå av stille spenning og forestående skjebne. Figurer samler seg sammen, formene deres er grovt definert, opplyst av en dramatisk, usynlig lyskilde. Kunstneren bruker mesterlig samspillet mellom lys og skygge for å skape en følelse av uro og forutanelse; det er en verden nedsenket i mystikk og skjulte hemmeligheter. Penselstrøkene er kraftige og rå, og formidler en følelse av umiddelbarhet og emosjonell intensitet. Komposisjonen er dynamisk, med figurer arrangert på en måte som retter betrakterens blikk mot et sentralt punkt, der en figur løfter hånden i det som kan være en gest av autoritet, anklage eller til og med bønn. Den generelle stemningen er et dypt åndelig og psykologisk drama.