Kunstverket bringer oss til hjertet av en storslått katedral, hvis enorme portikk er et vitnesbyrd om menneskelig kunst og tro. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge, og fanger spillet av sollys som filtreres gjennom den buede inngangen. Man kan nesten føle steinenes kjølighet, historiens vekt og rommets stille ærbødighet. Komposisjonen er slående og trekker blikket oppover mot de intrikate utskjæringene som pryder tympanumet, en visuell symfoni av skulpturerte figurer. Figurene i forgrunnen, noen samlet i bønn, andre bare observerende, skaper en følelse av skala og understreker arkitekturens storhet. Det føles som om man kunne gå rett inn i maleriet, for å være vitne til den åndelige opplevelsen det fremkaller.