Dette maleriet, et syn i gylne og grønne toner, fanger umiddelbart med sin ro. En kvinne, tilsynelatende av polynsk opprinnelse, står kledd i et hvitt stoff, hennes holdning er stille kontemplasjon. Hennes mørke hår faller i kaskader over skuldrene og rammer inn et ansikt som er vendt ned i bønn eller refleksjon. Hun holder en bukett med blekrosa blomster, et symbol på renhet og offer. Den varme, innbydende gule bakgrunnen, som minner om en tropisk solnedgang, omslutter scenen og gir en slående kontrast til de kjøligere tonene i figuren og det frodige løvet som omgir henne. Kunstnerens dristige penselstrøk skaper en strukturert, nesten drømmeaktig kvalitet, som om bildet nettopp har dukket opp fra det ubevisste.