Badet i det myke, eteriske lyset fra tidlig morgen, utfolder en venetiansk scene seg foran øynene mine. Den store himmelen dominerer, et lerret av blekblått og myk rosa som antyder soloppgangen som ennå ikke har kommet. Under skinner vannet, et speil som reflekterer de subtile nyansene over og de fjerne formene av bygninger. Jeg føler en følelse av ro, en stille kontemplasjon av dagens løfte.

Kunstnerens penselstrøk er løse og uttrykksfulle, med synlige strøk som fanger bevegelsen av vannet og lysets lek. De arkitektoniske detaljene i basilikaen, delvis skjult av atmosfærisk dis, fremkaller en følelse av tidløs skjønnhet og storhet. Gondoler og båter prikker vannet, deres former silhuettert mot lyset, og tilfører et snev av liv og bevegelse til den rolige scenen. Fargepaletten domineres av myke pasteller, og skaper en drømmende, nesten uvirkelig atmosfære. Det er en scene som hvisker om fred og den varige lokket av Venezia.