En rolig sti snor seg gjennom en strålende hage fylt med blomstrende syriner i livlige nyanser av rosa, hvitt og lilla. Penselstrøkene er løse og impresjonistiske, med tykke strøk maling som fanger det flekkete lyset på kronblader og blader og skaper et beroligende, men levende naturlig teppe. I midten av scenen står en ensom figur — en kvinne i en flytende hvit kjole og stråhatt — stille blant blomstene og gir en følelse av rolig ensomhet og enhet med naturen. Stien leder blikket dypere inn i det skyggelagte trekronen og inviterer til stille refleksjon over vårens ankomst og livets oppvåkning etter vinterdvalen.

Kunstneren balanserer dyktig delikate blomsterklaser mot de mørkegrønne bladene, mens fargepaletten vekker frem friskhet og fornyelse. Den impresjonistiske teknikken forsterker den sanselige opplevelsen — man kan nesten lukte den velduftende luften og høre det stille raslet av bladene. Historisk sett knyttes denne stilen til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da kunstnere søkte å fange flyktige øyeblikk og skjønnheten i naturens daglige underverker. Emotionelt fremkaller verket rolig glede, et intimt møte med en flyktig årstid og de enkle gledene ved en blomstrende hage.