Denne stemningsfulle scenen tar oss med til en solfylt gårdsplass hvor en gruppe hester drikker fra en steinfontene, omgitt av figurer kledd i livfulle og eksotiske klær. Området antyder et fjernt sted, muligens Nord-Afrika eller Midtøsten, med jordfargede bygninger med tinnmurer og det omkringliggende naturlandskapet. Kunstnerens penselføring er livlig, men kontrollert, og viser en dyktig bruk av lys og skygge som smyger over dyrenes skinnende pels og de rike teksturene i figurene klær. Den myke blandingen av pastellblå himmel og jordens varme okertoner skaper en fredelig, men levende atmosfære.

Komposisjonen balanserer bevegelse og stillhet: den milde kurven til den hvite hesten som bøyer seg for å drikke, står i kontrast til den svarte hesten som står framover, mens menneskelige figurer danner naturlige rammer som leder betrakterens blikk mot den sentrale fontenen. Kunstnerens mesterlige fargebruk—med dype røde, kalde grå og skyggerike brune toner—øker den følelsesmessige varmen og intimiteten i øyeblikket. Historisk sett speiler verket den orientalistiske fascinasjonen til europeiske kunstnere på 1800-tallet, som fant inspirasjon og romantiske bilder i fremmede kulturer og landskap. Man kan nesten høre lyden av bladene og hviskingene ved fontenen, helt oppslukt i en stille pastoral harmoni.