Scenen utfolder seg med en dramatisk stil; et øyeblikk frosset i tid. En robust mann, med en stav, rekker ut hånden til en annen, en liggende kvinne, med en gest som er både kommanderende og øm. En kerubisk figur svever over, en himmelsk budbringer, kanskje av kjærlighet eller skjebne. Kunstnerens mesterlige bruk av lys og skygge skaper dybde, og trekker blikket mot fokuspunktet – de sammenflettede hendene. Figurene er omgitt av rike toner; landskapet gir en bakgrunn av dempede grønne og blå, og figurene lyser med en varme som kontrasterer med den kalde bakgrunnen. Penselstrøkene er synlige, og gir scenen en dynamisk, nesten rastløs energi; en følelse som er litt kaotisk, men dypt rørende. Gullgjenstandene nær kvinnen og rustningen spredt i nærheten antyder en historie av episke proporsjoner, om guder og dødelige, om kamper og triumfer.