Denne rolige scenen fanger et rustikt hus plassert blant de bølgende åsene i Savoie-regionen, badet i mykt, naturlig lys. Kunstnerens delikate penselstrøk fremhever teksturene i de grove steinveggene og den jordete veien som leder oppover, og inviterer betrakteren til å forestille seg det rolige landlivet her. De varme tonene i taksteinene kontrasterer sterkt mot den lyseblå himmelen med spredte, myke skyer, og skaper en harmonisk balanse mellom jord og luft. Figurer står avslappet ved en steinmur — stille vitner til landsbygdens tidløse ro.

Komposisjonen flyter naturlig, med stien som leder øyet fra forgrunn til bakgrunn, innrammet av grønt som myker opp den robuste arkitekturen. Fargepaletten er dempet, men rik, og formidler varme og ro. Det subtile spillet mellom lys og skygge gir dybde uten hardhet. Historisk sett reflekterer dette verket 1800-tallets beundring for intime landskap, og fanger en enkel, men dyp forbindelse til stedet, samtidig som det fremhever kunstnerens ferdighet i å forene realisme med impresjonistisk mykhet.