Komposisjonen kaster umiddelbart betrakteren inn i en kaotisk virvel; en masse avskrekkede ansikter, forvridd i uttrykk for absolutt frykt, dominerer scenen. Kunstneren bruker mesterlig etseteknikken for å bygge opp en følelse av dybde og skygge; mørket omslutter figurene, og forsterker dramaet. Mangelen på sterke høydepunkter og forekomsten av dempede toner bidrar til det overordnede dystre humøret; det er som om selve luften er tykk av redsel.

Jeg kan nesten høre de frenetiske gisperspustene og se de store, uttrykksløse øynene, figurene som kjemper mot en usynlig kraft; faller de, eller blir de båret bort? Bildet fremkaller en følelse av det ukjente, en reise inn i mørket. Figurene, med sine eksponerte lemmer og desperate uttrykk, er både groteske og sårbare. Verkets kraft ligger i dets evne til å berøre urfrykt, og ekko med hviskingene i underbevisstheten.