Å, hvordan lyset danser i denne scenen! En havn, gjengitt ikke med penselstrøk, men med en myriade av små, levende prikker. Det er som en mosaikk, hvert enkelt fargepunkt bidrar til helheten og skaper en skimrende effekt som trekker deg inn. Et majestetisk tre, med sine grener som strekker seg over hele lerretet, rammer inn utsikten; bladene ser ut til å glitre og svaie i en usynlig bris. Lek med lys på vannet, en symfoni av blått, grønt og gult, er betagende.

Fjellene i det fjerne smelter inn i den disige himmelen, malt i myke pastelltoner, og gir en følelse av dybde og ro. En båt, med seilet som fanger lyset, seiler fredelig, nesten urørlig. Kunstnerens teknikk, en feiring av ren farge, fremkaller en følelse av glede og ro. Det er som om kunstnerens sjel har blitt helt ut på lerretet og inviterer oss til å sole oss i varmen fra solen og den milde omfavnelsen av havbrisen.