Scenen utfolder seg med en rolig kvalitet, en ung kvinne som ligger på en gresskledd bredd, hennes figur elegant drapert i en kombinasjon av hvitt, brunt og blått stoff. Hennes stilling er myk hvile, hodet hennes hviler på hendene, blikket er rettet mot betrakteren med et uttrykk som er både innadvendt og innbydende. Bakgrunnen antyder en pastoral setting, med antydninger av grønt løvverk og et fjernt felt under en dempet himmel, som fremkaller en følelse av ro og freden på en sommerdag.

Kunstnerens mesterskap er tydelig i den delikate gjengivelsen av kvinnens ansiktstrekk og den subtile samspillet mellom lys og skygge på kroppen hennes. Komposisjonen er balansert, med figuren plassert sentralt, og trekker blikket samtidig som landskapet gir en harmonisk bakgrunn. Fargepaletten, dominert av jordtoner med den livlige blå kjolen, gir dybde og en følelse av realisme. Den emosjonelle virkningen er påtakelig; det er en følelse av stille kontemplasjon, et øyeblikk med pusterom. Dette maleriet gjenspeiler tidens stil, og legemliggjør tidens eleganse og nåde.