Scenen utfolder seg med en dramatisk, nesten teatral kvalitet, der den forrevne kystlinjen møter den vidstrakte, åpne himmelen. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge for å forme landskapet; klippene og steinene er badet i et varmt, gyllent lys, som står i kontrast til de kjøligere tonene i himmelen og havet. Lyset skaper en følelse av dybde, og trekker blikket fra forgrunnen, med sine ru steiner og sparsomme vegetasjon, mot den fjerne horisonten.

Komposisjonen er balansert, men dynamisk. De taggete steinene i forgrunnen gir et solid fundament, mens de ruvende klippene og de atmosfæriske skyene tilfører en følelse av storhet. Det føles nesten som om man kan høre vinden og bølgene som slår. Kunstnerens teknikk er tydelig i de teksturerte penselstrøkene, som vekker scenen til live, og den overordnede stemningen er ærefrykt og kontemplasjon; et vitnesbyrd om naturens rå kraft og skjønnhet.