I dette gripende kunstverket gir samspillet mellom lys og skygge liv til den rolige vannhagen, og inviterer betrakteren til en fredelig drøm. De glimrende refleksjonene og de delikate blå nyansene skaper en hypnotisk overflate som ser ut til å bølge forsiktig; den sporadiske fargeklatten fra vannliljene understreker landskapet, og fører blikket inn i dybden av den naturlige skjønnheten. Monet dykker oss ned i en mediterende tilstand, hvor tiden står stille og tankene svever som skyene over; hvert penselstrøk gjenklanger med følelser og poetisk eleganse.

Den utvidede komposisjonen strekker seg horisontalt, og antyder den uendelige horisonten av en rolig vannoverflate. Den flytende påføringen av maling gir en drømmende kvalitet, som gjør grensene for virkeligheten uklare og lar essensen av naturen trenge inn i vår bevissthet. I en historisk kontekst eksemplifiserer dette verket kunstnerens sene stil, preget av en bevisst abstraksjon av form, og oppmuntrer oss til å samhandle ikke bare visuelt, men også følelsesmessig med lerretet, fanget essensen av en stadig skiftende naturlig verden.