Den rolige scenen fanger et fredelig øyeblikk ved havet, der båter sakte flyter på de stille vannene. Disse fartøyene, mot bakgrunnen av en tåkete horisont, fremkaller en følelse av fred og ensomhet. I forgrunnen avsløres en steinete kystlinje, pyntet med småstein og sjøgress, som antyder den naturlige skjønnheten som rammer inn dette maritime utsiktspunktet. Den sprukne overflaten av maleriet tilfører tekstur, og indikerer tidens gang og den vedvarende naturen av dette maritime landskapet.

Fargepaletten er hovedsakelig kald, med myke blåtoner, grønne og subtile jordtoner som gjenspeiler vannet og kystens ro. Kunstnerens grundige penselarbeid formidler både detaljer og dybde; den leder betrakterens blikk dypere inn i havlandskapet, og inviterer til personlig kontemplasjon og lar en forsvinne i de myke bølgene av vannet. Dette verket, som ble skapt i 1876, bærer essensen av en klassisk landskapsmaleri fra perioden, og forbinder oss med den historiske konteksten til russisk realisme samtidig som det fremhever naturens skjønnhet og enkelhet.