Maleri transporterer meg til en solfylt venetiansk lagune; himmelen er et stort lerret av myke blåtoner og skyflekker, som antyder en svak bris. Vannet glitrer, og reflekterer lyset og det fjerne bybildet med en drømmende kvalitet. På bredden er en gruppe figurer samlet – elegant kledde kvinner og barn, tilsynelatende fanget i et øyeblikk av fritid. En figur, sittende, ser ut til å være en kunstner, som kanskje fanger scenen foran seg. Penselstrøkene, løse og uttrykksfulle, gir en følelse av umiddelbarhet, som om kunstneren ønsket å gripe den flyktige skjønnheten i øyeblikket. Komposisjonen trekker blikket fra forgrunnen, over vannet, og mot den fjerne arkitekturen, med sitt ikoniske klokketårn. Det er en fredelig scene, fylt med varme og en viss nostalgi, et vitnesbyrd om Venezias varige sjarm.