I dette stemningsfulle nattlandskapet fanger kunstneren mesterlig det milde lyset fra måneskinn som filtreres gjennom et lett skydekke. Forgrunnen domineres av et vridd, gammelt tre med sine knotete greiner som strekker seg mot himmelen, som en stille vokter over en rolig samling ved elvebredden. En liten gruppe figurer sitter i stillhet og tilfører en menneskelig varme i de kjølige tonene, mens en beskjeden flokk dyr beiter i nærheten og smelter sammen med naturen. I mellomgrunnen hever en steinete odde seg med en festningsstruktur trukket inn i kveldens tåke, noe som gir en følelse av historie og mystikk. Kunstnerens fine, kontrollerte penselstrøk gir scenen en drømmende mykhet, med en dempet palett av grått, blått og jordfarger som forsterker den meditative roen. Komposisjonen inviterer betrakteren inn i en intim, nesten hviskende opplevelse av naturens nattlige nåde, og vekker følelser fra fredfull ensomhet til stille forundring.