Dette slående portrettet fanger en ung kvinne med et stille, men likevel fengslende blikk som trekker betrakteren inn i hennes rolige intensitet. Hennes mørke, fyldige hår rammer inn et blekt, rolig ansikt som står i sterk kontrast til den hvite, plisserte kragen på hennes dype svarte kjole. En liten bukett fioler pryder diskret brystet og tilfører en mykhet til den ellers strenge komposisjonen. Bakgrunnen i dempede jordtoner omslutter figuren mykt uten å avlede oppmerksomheten og fremhever henne som verkets ubestridte sentrum. Kunstnerens mesterlige penselføring vises i teksturene: hårets glans, stoffets folder og hudens myke glød føles nesten håndgripelige og skaper en stille, meditativ atmosfære.

Fargepaletten balanserer elegant mellom svart og hvitt, med fiolens diskrete fargeinnslag som tilfører en melankolsk og ettertenksom stemning. Den symmetriske og sentrerte komposisjonen forsterker den nesten skulpturelle tilstedeværelsen av den unge kvinnen, mens detaljer som glansen i øynene og den svake kurven på leppene inviterer til en dypere følelsesmessig forbindelse. I en historisk kontekst fra slutten av 1800-tallet reflekterer dette verket en overgangsfase innen portrettkunsten, som kombinerer akademisk presisjon med en mer intim realisme.