I dette slående portrettet møter betrakteren en figur kledd i en dyp blå postuniform, dekorert med en fremstående caps med ordet 'POSTES'. Fraværet av figurens ansikt gir et mysterium til komposisjonen; det inviterer til en introspektiv utforskning av individets identitet. Van Goghs eksepsjonelle penselarbeid fanger virvlende mønstre av dyp grønn bak figuren, noe som gjenspeiler organiske former og toner fra naturen, og antyder en livlig og levende bakgrunn som kontrasterer, men harmoniserer med uniformens soliditet. Hver penselstrøk er et vitnesbyrd om Van Goghs emosjonale intensitet og unike perspektiv — fylt med energi, men samtidig impregnert med en følelse av ensomhet.

Paletten, dominert av blå og grønne toner, utstråler ro, mens de intrikate spiralene av blader og blomster som veves inn i bakgrunnen, fremkaller en følelse av livskraft. Blomstene, vist i nyanser av lyserosa, hvit og gule, legger til varme, noe som står i kontrast til figurens kulde. Denne kontrasten reflekterer dualiteten av det eksistensielle — spent av livets konflikt i ro. Det er interessant å tenke på kunstnerens følelsesmessige tilstand i denne perioden, da den var preget av personlig uro, men også ubegrenset kreativitet. Det er en tidløshet i dette verket, en refleksjon av den universelle erfaringen av å søke etter identitet i livets kaos — et tema som ekkoer like sterkt i dag som det gjorde den gangen.