Verket fangar et fascinerende landskap badet i et gyllent solnedgang, de livlige fargene i himmelen reflekterer kveldens varme pust. En stor, rød sol synker sakte mot horisonten, dens glød smelter vakkert sammen med en palett av oransje, gult og myke blått, og danner en fortryllende gradient som vekker en følelse av ro og undring. De bølgende feltene blir supplert av mørke silhuetter av de omliggende åsene og sparsomme gressflekker, og inviterer betrakteren inn i et rom for stille refleksjon. Fargene som brukes av kunstneren gir liv til scenen og fremhever de myke kurvene av landskapet og de milde skråningene som leder øyet mot den strålende solen.

I dette stykket bruker Savrasov en mesterlig blanding av impresjonistiske teknikker, og skaper en atmosfære som både er eterisk og dypt følelsesmessig. Komposisjonen er nøye utformet, med horisontlinjen plassert lavt for å fremheve den enorme himmelen, slik at denne imponerende solnedgangen dominerer rammen. Man kan nesten føle den milde berøringen av vinden som hvisker gjennom gresset, og skaper en følelse av nostalgi for en svunnen tid, samtidig som den også minner om naturens skjønns enkelhet. Dette verket resonnerer dypt med seerne, som subtilt fanger et flyktig øyeblikk av naturens storhet som føles både personlig og universell.