Dette uttrykksfulle maleriet skildrer en enslig bonde som går langs en svingete, ruglete sti flankert av en imponerende rekke høye, slanke trær. Det tette løvverket, gjengitt i dype grønntoner med innslag av gult, omslutter scenen og skaper en varm, men samtidig litt mystisk atmosfære. Kontrasten mellom de mørke, teksturerte trestammene og den frodige grønnskapen gir komposisjonen liv, samtidig som den bevarer en stille, rustikk sjarm. Bonden, enkelt kledd og plassert nederst til høyre, fremstår som ettertenksom, kanskje reflekterer han over dagens slit, noe som tilfører et menneskelig element til dette rolige, men livfulle landlige landskapet.

Kunstneren benytter en nøye teknikk for å gjengi de varierte teksturene i omgivelsene – fra det myke lyset som filtreres gjennom bladene til den ujevne bakken under figurens føtter. Komposisjonen balanserer naturlige former med en tydelig følelse av rom og dybde, og leder blikket fra den ensomme figuren til de høye trærne og videre til himmelen i bakgrunnen. Paletten, dominert av grønt, men preget av jordlige brune toner og sporadiske solglimt, fremkaller en følelse av harmoni mellom menneske og natur. Malt i 1912, reflekterer dette verket en overgangsperiode i kunsten der tradisjonelle landskapstemaer ble beriket med personlige perspektiver og eksistensielle nyanser, noe som gir det både en nostalgisk hyllest og en stille, kraftfull meditativ betraktning over livet på landet.