Maleriets utfolder seg foran oss som en storslått symfoni av naturen, et pustende panorama over de bernske alper. Høyde topper, dekket av uberørt snø, gjennombore himmelen; deres majestetiske nærvær dominerer scenen. Kunstneren fanger mesterlig spillet av lys og skygge, med solen som forsiktig belyser fjellsidene, mens dalene nedenfor er innhyllet i en myk, eterisk tåke.

Man kan nesten føle den friske fjelluften og høre den milde hviskingen av vinden som vever seg gjennom de høye, mørke trærne. Forgrunnen er full av liv, en gjeter tar vare på flokken sin. Komposisjonen er et bevis på kunstnerens dyktighet, og trekker betrakterens blikk over den store utstrekningen, fra den grønne skogen til de imponerende fjellene. Fargepaletten er dominert av kalde blå, grønne og hvite toner, og skaper en følelse av ro og fred; det er et visuelt dikt, en feiring av den naturlige verdens rå skjønnhet.