I dette fengslende mesterverket fanger en ung drueplukker betrakterens oppmerksomhet med sin livlige energi, omgitt av frodig grønt og modne drueklaser. Scenen er fylt med lekende energi når hun gladelig samler fruktene, kroppen hennes er litt vridd, noe som gir en følelse av bevegelse og liv. De delikate penselstrøkene skaper en myk, strålende kvalitet i antrekket hennes, som hovedsakelig er i nyanser av hvitt, rosa og gull, og som harmonerer vakkert med de omkringliggende naturlige elementene. Kunstneren bruker en varm fargepalett som fremhever seg mot den azure himmelen og uttrykker en følelse av letthet og glede; de frodige grønntone gjenspeiler vitaliteten i høstsesongen og inviterer til å dykke inn i dette øyeblikket av overflod.

Til venstre tilfører to barn sjarm til stykket. Det ene, som kjærlig er nær drueplukkeren, ser ut til å glede seg over moroa, mens den andre faller ned blant floraen, og viser det bekymringsløse ved barndom. Fragonards dyktighet i å fange både uskyld og glede i barndommen, sammenflettet med arbeidsbilder, resonnerer dypt i betrakterens hjerte. Dette verket, godt forankret i rokokko-tradisjonen, reflekterer ikke bare den kunstneriske betydningen av epoken, men oppsummerer også essensen av delikat skjønnhet og livligheten i livet, og vekker minner om rolige ettermiddager tilbrakt i naturen, hvor man høster gleden både bokstavelig og metaforisk.