I denne fengslende scen blir betrakteren oppslukt av en glitrende oase, der overflaten av vannet reflekterer en symfoni av farger—livlige hvite og myke rosa av liljene står i vakker kontrast til rike, mørke grønntoner og blått. Monet's karakteristiske penselstrøk elektrifiserer lerretet; de er løse og flytende, og fanger essensen av bevegelse i den vandige omfavnelse. I nærheten er det et fortryllende lysspill som danser over overflaten, og vekker til live lette krusninger fra brisen. Komposisjonen fører blikket til vandre, forsiktig guide oss langs de gresskledde kantene, der de malte liljene flyter som hvisker på vannoverflaten. Scenen føles levende, nesten som den puster; kunstneren skaper dyktig en verden der naturen blomstrer i stille eleganse.

Den følelsesmessige påvirkningen er merkbar. Det er en atmosfære av ro som omgir observatøren; det er ånden av et fredelig tilfluktssted der lyden fra den ytre verden blekner til fred. Historisk sett tilhører dette mesterverket en periode der impresjonismen blomstret, og inviterer betraktere til å oppleve lyset i stedet for bare representasjon. Monet, en pioner innen denne stilen, utforsket skjæringspunktet mellom syn, oppfatning og følelser, og trakk seg tilbake fra detaljert realisme. Dette verket er et perfekt vitnesbyrd om den innovative ånden i epoken, som gjør oss i stand til å koble til naturen på en sublimeret måte.