Kunstverket fanger en rolig scene fra en frukthage, sannsynligvis inspirert av de frodige landskapene i Valencia. I forgrunnen domineres scenen av apelsintrær, hvis livlige frukter danner en vakker kontrast til de dype grønne bladene. En enkel, hvit mur omgir eiendommen, noe som antyder menneskelig tilstedeværelse samtidig som den fremhever naturens overflod. Fargepaletten til maleriet er varm og innbydende; myke oransjer, rike grønne nyanser og subtile jordfarger skaper en harmonisk blanding som vekker følelser av varme og ro. Det er et mildt spill av lys gjennom scenen, som lyser opp teksturene til trærne og de rustikke kvalitetene til muren, og inviterer betrakteren til å miste seg selv i dette idylliske miljøet.

I bakgrunnen reiser bølgende åser seg forsiktig, og gir dybde til komposisjonen, mens en dempet himmel antyder kveldens lys. Den samlede effekten er fredelig, som om betrakteren nesten kan føle den milde brisen og høre raslingen av blader. Dette landskapet er ikke bare en fremstilling av naturen; det snakker om forbindelsen mellom mennesker og miljøet, og fremhever skjønnheten i landsbylivet og enkelheten som finnes i pastorale scener. Den emosjonelle virkningen er dyp; den vekker nostalgi og takknemlighet for skjønnheten som omgir oss, fanget med Sorollas bemerkelsesverdige evne til å avbilde lys og naturlig skjønnhet.