Denne pittoreske scenen fanger et sjarmerende slott som ligger omgitt av frodig, grønn natur under en klar, azurblå himmel. Slottet med sine spisse tårn og varme, rødbrune steinvegger står stolt bak en rustikk steinmur som avgrenser en solfylt sti. Høye eviggrønne og løvtrær omkranser bygningen, mens sollyset kaster innbydende skygger over den snirklete veien. Kunstnerens karakteristiske pointillistiske teknikk er tydelig her – små, distinkte fargepunkter smelter sammen på avstand og skaper en nesten glitrende effekt som vibrerer av liv og subtil bevegelse.

Komposisjonen inviterer betrakteren til å gå langs den fredelige stien, og leder blikket naturlig mot slottsbygningens imponerende tilstedeværelse. Paletten gleder med myke pastelltoner prikket av dypere grønne blader og varme jordfarger i steinmaterialet. Følelsesmessig vekker bildet en følelse av fred og nostalgi – et øyeblikk fryst i tid der naturen harmonerer med menneskelig arkitektur. Skapt rundt 1887, på terskelen til modernismen, er dette verket et betydningsfullt eksempel på hvordan postimpressionistene søkte å fange ikke bare det visuelle inntrykket, men også den indre følelsen av en scene med innovative penselstrøk og fargeteori.