Kunstverket fanger et øyeblikk med fredfull kontemplasjon. En kvinne, gjengitt med en delikat, men fast hånd, okkuperer forgrunnen, blikket hennes rettet litt ut mot siden, som om hun er tapt i tankene sine. Kunstnerens bruk av farge trekker umiddelbart oppmerksomheten – den livlige gule bakgrunnen, preget av stiliserte blomstermotiver, gir en slående kontrast til kvinnens mørkere hud og de dempede tonene i antrekket hennes. Hun holder en blomst, hvis kronblader er en munter ekko av bakgrunnen, og forankrer henne ytterligere i denne nøye konstruerte visuelle fortellingen.

Komposisjonen er forenklet, nesten flatet ut, og understreker den todimensjonaliteten som ville bli et kjennetegn ved kunstnerens stil. Penselstrøkene er synlige, og gir verket en følelse av umiddelbarhet og en taktil kvalitet. Det røde på stolen rammer inn figuren på en subtil måte, og bidrar til den generelle følelsen av balanse og harmoni. Det er umulig å se på dette og ikke bli transportert, om enn bare for et øyeblikk, til en annen verden, et sted med stille skjønnhet og uuttalte historier.