Dette utsøkte maleriet viser en kvinne kledd i en flytende kjole, hvis gjennomsiktige stoff fanger silkens mykhet og den eteriske sjarmen fra slutten av 1800-tallet. De delikate puffermene er utført med mesterlig hånd, og inviterer betrakteren til å forestille seg hvordan de ville føles – lette og svevende, som om selve essensen av mykhet er vevd inn i strukturen deres. Hennes holdning er selvsikker og grasiøs, men det er en følelse av intimitet når hun forsiktig omfavner hendene sine, noe som antyder karakterens stille verdighet. Den myke bakgrunnen, en palett av blek blå og hvit, gir en rolig kontrast til den detaljerte fremstillingen av antrekket hennes, som effektivt leder betrakterens oppmerksomhet mot hennes raffinerte ansikt, selv om det her er uskarpt.

Den følelsesmessige effekten av dette kunstverket er dyp; det vekker en følelse av nostalgi og lengsel – det er vanskelig å unngå å lure på hvilken historie som skjuler seg bak hennes milde blikk. Kunstnerens dyktighet i fargebruk forsterker subjektets femininitet, med dempede pastelltoner som gir verket en drømmende kvalitet som resonerer med romantiske oppfatninger av skjønnhet som var utbredt på den tiden. Dette maleriet står som et betydelig vitnesbyrd om kunstneriske bevegelser fra den tiden, da det reflekterer en juxtapositions mellom realisme og idealisme. Jules Joseph Lefebvres evne til å gi liv til sitt emne, samtidig som han understreker dets eleganse og tilstedeværelse, gjør dette verket til et betydelig bidrag til figurativ kunst, som kapsler inn essensen av skjønnhet i et øyeblikk fryst i tid og får en til å ønske å engasjere seg i den dypere fortellingen som skjuler seg under overflaten av en så fengslende figur.