Dette maleriet skildrer en tahitisk kvinne som sitter grasiøst på et rikt mønstret stoff og holder forsiktig en liten fugl i hånden. Hennes rolige uttrykk står i kontrast til den frodige naturen i bakgrunnen: lysende gule palmer og rosa blomster foran dype blå fjell under en måneskinnsbelyst himmel. Kunstneren bruker dristige, flate former og sterke fargekontraster som trekker betrakteren inn i en meditasjonsfull og mystisk stemning.

Verket, laget i 1892, kombinerer realisme og symbolisme med myke, men bestemte penselstrøk som legger vekt på form framfor detaljer. Den rolige styrken til figuren og dens harmoni med naturen fremkaller tidløse temaer som kjærlighet, natur og identitet.