Dette portrettet fanger en distingvert herre som sitter komfortabelt i et nesten omsluttende mørke, med hans opplyste ansiktet som umiddelbart trekker betrakterens oppmerksomhet. Kunstneren bruker en raffinert realisme med myke, sammenflettede penselstrøk som sart gjengir subjektets nyanserte uttrykk — et svakt, selvsikkert smil kombinert med skarpe, ettertenksomme øyne. Den mørke dressen smelter nesten sømløst sammen med den skyggelagte bakgrunnen og fremhever de bleke hudtonene og den krispete hvite skjorten med et mønstret slips. Lyset og skyggene håndteres mesterlig og skaper en dramatisk men samtidig intim atmosfære, som om den sittende personen trer frem fra dypet for å møte oss ansikt til ansikt.

Den dempede fargepaletten, hovedsakelig bestående av svarte, grå, subtile blåtoner og varme hudfarger, understøtter den høytidelige verdigheten til figuren og tilfører komposisjonen en stille alvorlighet. Den velkomponerte oppbyggingen og de nedtonede tonene vekker assosiasjoner til elegansen og tilbakeholdenheten som kjennetegner portretter fra tidlig 1900-tall, men subjektets rolige og selvsikre tilstedeværelse gir maleriet liv. Historisk sett tilhører verket en epoke hvor portretter var et tegn på sosial status og personlig arv, og kunstnerens evne til å fange realisme og følelsesmessig nyanse bekrefter verkets kunstneriske betydning.