Dette utsøkte verket fanger en kvinne med sjarm og eleganse, holdende en liten hvit hund i armene. Hennes antrekk, rikt dekorert med intrikate mønstre og luksuriøse stoffer i nyanser av rosa, blått og gull, gjenspeiler overdådigheten på slutten av 1700-tallet. Den voluminøse kjolen, med dyp utringning og luksuriøse volanger, står i vakkert kontrast til hennes delikate trekk. Hennes livlige uttrykk—litt underholdende, kanskje overrasket—trekker inn betrakteren, og inviterer til en følelse av intimitet og varme.

De myke penselstrøkene og den lyse fargepaletten skaper en etereal kvalitet, og gir scenen en drømmende atmosfære. Det blide lek med lys fremhever hennes lyse hud og fremhever de luksuriøse teksturene i klærne hennes, som nesten føles taktile. Det intime båndet mellom kvinnen og hunden hennes tilfører komposisjonen en kjærlighetsdimensjon som epitomiserer de fremtredende følelsene i rokokko-stilen—en feiring av kjærlighet, skjønnhet og gledene i det mange liv. Historisk sett var denne perioden preget av en overgang til mer personlige temaer innenkunst, som brøt med tidligere tiders storhet og omfavnet mjukere, mer intime sider av menneskelig erfaring.