En barsk fremstilling utfolder seg foran oss, en dypt personlig utforskning av lidelse og fortvilelse. En figur ligger i sengen, fortært av en usynlig plage som blir smertefullt reell gjennom bildene. Komposisjonen er foruroligende; et treapparat, som minner om en fôringsanordning, svever over, tilsynelatende og tvinger en substans inn i figurens åpne munn. Denne groteske detaljen fremkaller umiddelbart en følelse av hjelpeløshet, et tvangsforbruk som symboliserer kunstnerens fysiske og emosjonelle tilstand. Kunstnerens blikk er direkte, urokkelig, og vi trekkes inn i dette intime og sårbare øyeblikket.