En dempet, intim scene utfolder seg, badet i de kjølige, dystre nyansene i et blått rom. Den dominerende fargen etablerer en følelse av stillhet, nesten melankoli. Sollyset filtreres svakt gjennom et vindu, og lyser opp figurene i rommet, i kontrast til de dypere skyggene. Komposisjonen trekker blikket over utstrekningen av et stort, utfoldet laken eller stoff, som antyder husholdning og arbeid. To kvinner jobber, muligens med å sy, mens to barn leker på gulvet. Kunstnerens penselstrøk virker nesten nølende, og gir scenen en drømmende kvalitet, som om den ble observert gjennom et slør av tid. Den generelle effekten er en stille kontemplasjon, et glimt inn i hverdagens rutiner.