Verket fanger et tumultuos øyeblikk ombord på et skip, malt med brede, uttrykksfulle penselstrøk som reflekterer stormens vrede. Komposisjonen er kaotisk, med figurer i bevegelse, silhuetter mot en tumultuøs bakgrunn av vind og regn. Hver karakter synes å kjempe mot elementene, deres former er fremstilt i toner av svart, grått og dempede farger, som både inkorporerer vanskelighetene i deres omstendigheter og en påtagelig spenning. Du kan nesten høre vinden hyle og føle havets sprut på huden din mens du betrakter denne scenen.

Den følelsesmessige effekten av dette stykket er dyp; det føles som et øyeblikk fanget i tid, et rått møte med naturens ustoppelige kraft. Munchs bruk av farge er særlig slående; mens paletten har en tendens mot dype nyanser, er det utbrudd av intens farge som antyder motstandskraft midt i fortvilelsen. Den historiske konteksten til dette verket er i tråd med tidlig på 1900-tallet, og reflekterer ikke bare utfordringene med livet til sjøs, men også de dominerende eksistensielle kampene i denne epoken. Dette figurative stykket er betydningsfullt for evnen til å påkalle så dype følelsesmessige reaksjoner, som muliggjør for seerne å koble seg til elementene som er avbildet på dekk under stormen.