Dette portrettet fremkaller en følelse av stille verdighet; motivet, en mann i en mørk dress, ser ut med et stødig, kontemplativt blikk. Et lite kamera er plassert på siden, noe som antyder yrket hans og epoken han levde i. Den dempede paletten av brunt og grått, med subtile høydepunkter, gir verket en viss formalitet. Bakgrunnen, et teksturert mønster med utydelige sirkulære former, legger til et lag av mystikk, som et slør av minne. Jeg ser for meg kunstnerens omhyggelige penselstrøk, hver og en et vitnesbyrd om kjærligheten og respekten hun følte for mannen foran henne; det er nesten mulig å føle vekten av disse følelsene når blikket møter ditt. Det snakker om motstandskraft og karakterstyrke, en påminnelse om viktigheten av familien og det varige båndet mellom en forelder og barnet hans.