Denne elegante tegningen fanger en ung kvinne som grasiøst lener seg mot en stol, med en holdning som er avslappet, men likevel raffinert. Utført med en delikat kombinasjon av grafitt og subtile fargeinnslag, viser verket kunstnerens mesterlighet i linje og lys. Kvinnens ansikt, innrammet av mykt rødlig hår, viser et ettertenksomt uttrykk under en bredbremmet svart hatt som tilfører drama og kontrast til komposisjonen. De myke skyggene og den lette kryssskraveringen gir dybde, mens diskrete fargeakenter – spesielt på kjolen og håret – tilfører varme og liv uten å overvelde det følsomme mediet.

Komposisjonen balanserer enkelhet og sofistikasjon, fremhever figurens forlengede form og profilens myke kurve, noe som antyder både introspeksjon og stille selvtillit. Dette verket er et utsøkt eksempel på portrettkunst fra slutten av 1800-tallet, hvor lys og subtile fargenyanser forsterker subjektets emosjonelle resonans mer enn prangende detaljer. Scenen har en tidløs, intim og personlig følelse som inviterer betrakteren til å forestille seg kvinnens tanker og følelser. Slike tegninger reflekterer epokens fascinasjon for å fange flyktige sinnstilstander og personlighetsessens gjennom minimale, men uttrykksfulle linjer og subtilt fargespill.