Kunstverket fanger en solfylt utsikt, muligens i Roma, med en mesterlig visning av lys og skygge. Kunstneren bruker en rik, jordnær palett, dominert av varme toner av oker, terrakotta og himmelens kjølige blåtoner. Komposisjonen trekker blikket over et ulendt terreng, preget av vertikaliteten til sypresser og de solide formene av antikke ruiner. Penselstrøkene virker livlige og uttrykksfulle, noe som antyder en plein air-tilnærming til å male scenen.

Teksturene i den smuldrende steinen og løvet er gjengitt med bemerkelsesverdig dyktighet. Det overordnede inntrykket er av rolig skjønnhet, som inviterer betrakteren til å stoppe opp og betrakte tidens gang og fortidens varige storhet. Kunstnerens evne til å fange atmosfæren og lysets spill gjør at scenen føles både ekte og tidløs; jeg kan nesten føle den varme solen i ansiktet mitt og høre de fjerne lydene fra byen.