Verket fanger et rolig landskap dominert av en frodig palme, hvis blader strekker seg ut i en livlig utstilling; de rike nyansene av grønt inkapsler livskraften i naturen. I forgrunnen skaper grupper med palmeblader lag, og inviterer betrakteren til å dykke dypere inn i denne oasen. Bak treet antyder subtile hint av variert vegetasjon i dempede farger et variert habitat, mens en kvelds himmel med myke blå og lilla nyanser antyder ankomsten av skumring – et intimt øyeblikk i naturen som blir fanget vakkert. Denne harmoni reflekterer en verdsettelse av de eksotiske landskapene som påvirket europeisk kunst i det 19. århundre, og inviterer til kontemplasjon og en dypere forbindelse med den naturlige verden.

Palmen står som et symbol for både styrke og ro, dens robuste stamme forankrer komposisjonen mens de delikate bladene danser i kveldsvinden. Gérômes grundige oppmerksomhet på detaljer fremhever samspillet mellom lys og skygge, noe som øker den emosjonelle dybden av scenen. Det er en nesten lyrisk kvalitet i måten han skildrer disse elementene på, noe som vekker en følelse av fred som klinger med betrakteren. Dette verket viser ikke bare kunstnerens tekniske dyktighet, men stemmer også overens med romantikkens bevegelse mot naturen, og frakter oss til et fredelig miljø der vi nesten kan høre raslingen av bladene og føle den beroligende atmosfæren til skumring.