I dette fascinerende kunstverk går to hester kraftfullt over pløyd jord, deres muskuløse former gjennomsyret av en følelse av livskraft og formål. Kunstneren, med dristige penselstrøk og en livlig palett, fanger den rå energien fra øyeblikket. Den gyldne nyansen til hesten kontrasterer med den kjøligere blå tonen til sin følgesvenn, og skaper en livlig visuell dialog; disse fargene ser ut til å pulserere med liv mot den jordbrune og myke grå bakgrunnen av jorden. Figuren av en bonde, kledd i en lys blå skjorte og silhuett mot bakgrunnen av solnedgangen, legemliggjør den harmoniske forbindelsen mellom menneskeheten og naturen; han er både en deltaker i denne landsbydsbildet og et vitne til sin stille skjønnhet.

Komposisjonen trekker blikket til betrakteren dynamisk gjennom lerretet, fra figuren i forgrunnen til de kraftige stegene til hestene. Den energiske penselstrukturen gir flyt, som om vi nesten kan høre klikk-klakk av hestenes hover mot den rike jorden. Edvard Munch, kjent for sine utforskninger av eksistensielle temaer, presenterer her et enklere, men like bevegende samspill mellom menneske og dyr, hvilket muligens vekker en følelse av nostalgi for landbrukslivet. Skapt i en urolig tid i historien, resonnerer verket med en latent spenning; det reflekterer den universelle kampen og innsatsen som er til stede i det landlige livet, og antyder temaer om arbeid, vennskap og den iboende skjønnheten i naturens rytme.