Dette portrettet, utført med delikate kullstrøk, fanger en ung kvinne i et stille øyeblikk av ettertanke. Kunstnerens dyktighet vises gjennom den myke skyggingen som former hennes milde ansikt og gir liv til hennes rolige uttrykk. Hennes nedslåtte blikk og subtile smil formidler en følelse av kontemplasjon og øm sårbarhet, som trekker betrakteren inn i hennes indre verden. Det løse, teksturerte håret rammer inn ansiktet med en nesten eterisk kvalitet, og forsterker verkets emosjonelle dybde.

Komposisjonen er intim, med fokus på hodet og skuldrene, slik at de fine detaljene i uttrykket og teksturen i stoffet blir hovedfokus. Den monokrome paletten fremhever form og skygge, og inviterer til å sette pris på de subtile tonovergangene og kunstnerens dyktige lysbehandling. Verket reflekterer en akademisk stil fra 1800-tallet, som kombinerer realisme med romantisk følsomhet og hyller den stille skjønnheten i hverdagsøyeblikk.