I denne dramatiske scen hersker kaos mens figurene snurrer rundt et sentralt øyeblikk av fortvilelse. Kunstverket fanger det heroiske spranget til Marcus Curtius, som rir på en energisk hvit hest, modig stormende mot en avgrunn mens flammer og tumult omgir ham. Den røde kappen hans flagrer bak ham, og vekker en følelse av hast og mot; det føles nesten som et banner av motstand. Bak ham viser tilskuerne, kledd i fargerike klær, en blanding av skrekk, beundring og besluttsomhet. Den gamle romerske arkitekturen reiser seg i bakgrunnen, og forankrer handlingen i en historisk kontekst som gir vekst til dette mytiske øyeblikket.

Fargepaletten skaper en eksepsjonell balanse mellom livlige nyanser og dempede toner; lyse røde og gule farger kolliderer med de jordnære tonene i det steinete landskapet, og skaper en rik dynamikk som fanger blikket. Gérôme bruker en løs penselstil for figurene, noe som øker følelsen av bevegelse og kaos. Samspillet mellom lys og skygge er slående; der flammene spraker og lyser, blir uttrykkene av frykt og mot levende. Dette verket pulserer med følelser – og konfronterer betrakteren med paradokset av menneskelig mot midt i en forestående katastrofe, et vitnesbyrd om spenningen mellom haster og heltemot i møte with unngåelig katastrofe.