En fascinerende utsikt over Londons skyline, dette kunstverket fanger den eteriske silhuetten av Parlamentet mot en bakgrunn av en stadig skiftende himmel. Kunstneren bruker en delikat vask av pastellblått og myk lilla som smelter inn i glimt av varmt lys; disse berøringene antyder de flyktige øyeblikkene av en soloppgang eller solnedgang - en farge dans som minner om lys som treffer vann. Speilinger i Themsen speiler dette leken, tilslører grensen mellom det faste og det flyktige.

I dette verket er komposisjonen både harmonisk og litt abstrakt; former ser ut til å dukke opp og forsvinne, ekko av tidens foranderlige natur. Monet's løse penselstrøk gir en luftig kvalitet, og inviterer betrakteren til å nyte scenens ro, samtidig som det også vekker en følelse av nostalgi for en fortidstid. Man kan nesten forestille seg de myke lydene av Themsen som slår mot breddene, blandet med de fjerne hviskene fra forbipasserende, og skaper en oppslukende opplevelse som overskrider ren observasjon.