Denne rolige scenen inviterer betrakteren inn i et fredelig øyeblikk langs en elv der det rolige vannet slynger seg stille gjennom frodig grønt landskap og fjerne åser. En liten robåt ligger ved elvestranda og tilfører et menneskelig innslag i det ellers dominerende naturlandskapet. To figurer, sannsynligvis en kvinne og et barn, vandrer rolig langs den gresskledde elvebredden, og deres langsomme tempo fremkaller en rolig og refleksiv stemning. Det myke lyset fra en overskyet himmel i dempede grå og grønne toner gir komposisjonen en impresjonistisk følsomhet, og fanger den flyktige atmosfæren mer enn strengt realisme.

Kunstneren bruker løse, uttrykksfulle penselstrøk, som blander løvverket med subtile fargeoverganger som glimrer i det myke ettermiddagslyset. Komposisjonen balanserer den tette løvskogen på høyre side med den åpne, luftige landsbyen til venstre i bakgrunnen, og leder blikket forsiktig langs elvens krumning. Paletten domineres av jordgrønne, myke blå og pastellgrå toner som gir et kjølig, fredelig emosjonelt landskap. Historisk sett speiler dette verket det impresjonistiske fokuset fra 1800-tallet på å fange flyktige øyeblikk i naturen – en stille, kontemplativ harmoni mellom menneske og natur, hvor man nesten kan høre hviskingen fra brisen ved elvebredden.