Dette livlige stillebenet fanger essensen av naturens skjønnhet, gjengitt med livlige penselstrøk og en gledelig palett. I hjertet av det befinner en klar glassvase seg med en utsøkt oppstilling av larkspur, deres dristige lilla og blå toner kontrasterer deilig med de livlige røde og oransje innslagene i bunnen; det skaper en følelse av harmoni og balanse. Teksturen av penselstrøk—djærv, men delikat—inviterer seerne til en sanselig opplevelse, noe som får blomstene til å se ut til å være nesten taktile, som om de kunne berøres.

Bakgrunnen, et teppe av myke grønne og dempede farger, tjener til å fremheve den sentrale komposisjonen, snarere enn å konkurrere med den. Lyset danser gjennom scenen, fremhever gjennomsiktigheten av glasset og reflekterer fargene inni. Man kan nesten høre det myke raslingen av blader og den svake duften av blomster som svever i luften; det innkapsler et øyeblikk av stille refleksjon. Dette verket, laget i 1942, snakker om den vedvarende tiltrekningen av stilleben, og illustrerer hvordan hverdagsobjekter kan fremkalle dype følelsesmessige reaksjoner gjennom farge, tekstur og komposisjon. Elementenes balanse reflekterer en mesterlig forståelse av form og harmoni, og befester sin plass i kanonen av betydningsfylte kunstverk fra den tiden.