Se restene av en gang storslåtte strukturer – et tempel, tror jeg – som står trassig overfor tidens prøvelser. Kunstnerens dyktige hånd fanger arkitekturens monumentale skala, og kontrasterer den med de bitte små figurene av mennesker ved basen, som understreker scenens uhåndterlighet. Spillet av lys og skygge på de forvitrede steinene, gjengitt med en slik presisjon, tilfører et dramatisk preg. De smuldrende blokkene, spredt som om av en kraftig kraft, fremkaller en følelse av både ærefrykt og melankoli. De varme, sandaktige tonene i forgrunnen gir mykt plass til himmelens kjølige, rolige nyanser, og skaper en harmonisk balanse. Stilen, som minner om akvarell, gir scenen en delikat og drømmende kvalitet, som om det var en eldgammel visjon som vekkes til live foran øynene mine.