I dette utsøkte kunstverket står en rolig kvinne som sentrum, elegant balanserende en vekt i høyre hånd. Det myke, diffuse lyset strømmer inn og kaster subtile skygger som fremhever teksturene til hennes rike blå kappe med hvit pels — som minner om de luksuriøse stoffene fra 1600-tallet. Den dype blå av det draperte stoffet på bordet harmonerer vakkert med de dempede tonene i bakgrunnen. Hennes milde uttrykk og den omhyggelige måten hun undersøker vekten på fremkaller en følelse av kontemplasjon, nesten som om hun veier tankene sine like mye som de gyldne myntene som forsiktig er plassert på bordet — en sterk påminnelse om rikdom og moral.

Maleriet er gjennomsyret av Vermeer sin lysmesterlighet; det skaper ikke bare en realistisk atmosfære, men inviterer også betrakteren til å stoppe opp og reflektere. Det svakt belyste rommet står i kontrast til livligheten i antrekket hennes, og fremhever hennes tilstedeværelse og intensjon. Den historiske konteksten av maleriet taler mye — det er satt i den hollandske gullalder, og fanger essensen av hjemmelivet, men går utover det hverdagslige for å utforske dypere temaer av verdi og dyder, og resonans med alle som kjemper med sine egne dømmende vekter.